mandag 25. april 2011

Den lange påskehelga

Nyanskaffelsen
En alminnelig påske med alminnelige påskeaktiviteter.  Ikke allverden å skrive hjem om.
Skjærtorsdag var en fantastisk flott vårdag - vi holdt oss ved teltet og måkket vei til fireplatten ved Kårstugan. Der var en skikkelig lun solvegg og en tørr terrasse - som hadde ligget i skjul av snøskavelen og dermed i fred for oss. En promenad i byn og langs vann/is-kanten i finværet ble det også.

Båtplassen....
Noen går barlegget i småsko...
                        










Kårfolket mekket Baccalao mens frugan og gubben tapetserte loftsgangen. Den startet vi med i fjor sommer, og er nå nesten ferdig. Selvfølgelig ikke helt ferdig - det viser seg at en plate mot yttervegg må skiftes og da venter vi med den...Dessuten tok vi av det ikkeinærhetenavfagmessig lagte gulvet. Det innebærer at et nytt prosjekt venter når siste rems av tapet er lagt. Fint!! Frugan ser imidlertid ikke mørkt på det, bilder og pynt kommer på plass etterhvert som tapetremsene kommer opp - ser derfor ok ut på loftet.
Denne veggen har stått lenge uten tapet
stugans altmuligmann
















Utrolig bra for oss ikke-troende å skumme fløten av kristendommen - fridagene - og bruke dem til akkurat det som passer, uten tanke for brudd på helgefred med syndig arbeid. Sånn sett kunne frugan gjerne ønske seg å være humanist i et katolsk Norge, der hver en helgendag var fridag for alle. Da hadde vi hatt fritid nok til alle formål, iallefall om vi brukte primstav fra middelalderen, der er det mange helgenmesser.

Langfredag var det like fint vær. Vi hadde bedt grannene over på middag og måtte tidlig avgårde å få tak i nødvendige råvarer. Dagen ble nytt i solveggen inntil forberedelsene på middag startet. En god middag og en utrolig hyggelig kveld, der vi utvekslet artige gloser på norsk og svensk. Man kan da kose seg!

Ualminnelig og hurtig statusskifte, plutselig spennende!
Påskaften ble også en fantastisk solig og varm dag. Stakkars guttene - basseng ble nedstemt igjen. Man må være ute å nyte godværet - man vet aldri når det forsvinner!! Frugan og gubben dro til Kalix for diverse ærend etter utefik hos grannen. Det viste seg at det stort sett bare var matbutikker som var åpne - noe står derfor fremdeles uforettet. Rart, ellers er jo åpningstidene så liberale hos söta bror, hvorfor er det da bare kolonialene som har åpent?  En svingom innom kirkegården ble det også mens vi var i stan, og det var fint.

Rødstugan - og vår gulstuga
Rødstugan sett fra oss











Da vi kom tilbake fikk vi nyheten om at kårfolket hadde vært på visning og bydd på nabostugan. Vår søte gamle nabofru døde i vinter og hennes hus trengte nye eiere. Dette hadde vi fått vite av hennes barn tidlig samme dag da salgsplakat kom opp. Litt målløse ble vi vitne til at handel ble inngått  før påskeaften var over. Kårfolket har sagt opp kåret og blitt villaägare bredvid!! Kårstugan blir dermed gjestestuga, nærmest over natten. Prisene på stuger gjør at man kan tillate seg å være impulsiv også på hushandel. Nå kan Ikea glede seg, en stuga skal fylles; - fram med rødløperen Kamprad!

Gubben og grannen takker for denne gang

Våren hadde etablert seg skikkelig da vi dro 1. påskedag - enda en del snø på tomta men det forsvinner fort. Vi satte nesen mot Haparanda og Ikea - vi trenger jo ting hjemme også, samt at en del venner og kjente har sendt med ønskeliste. På tur nordover var det nesten ikke snø å se og elva var åpen fra Kolari og nord til YleMounio. Det har vi aldri sett så tidlig. Måtte det være et tegn på snarlig grønne enger, lang varm vår og en sommer full av sol og tropenetter, etterfulgt av høst type "indian summer"... Mulig det ble i overkant å tro på - men det er ikke urealistisk å mene at det var siste tur med "nubbdekk" på denne sia av sommern, Kilpisfjellet tiltross.

Landemerke på hjemtur - "Den sovende soldat"

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar